Inspirasjonsintervju: Martine Poppe

Da Martine Poppe var tenåring, hadde hun en fjern og skremmende drøm; hun drømte om å bli kunstner. Lite visste hun da om at verdenskjente Saatchi-galleriet i London en dag kom til å kjøpe hele avgangsutstilling hennes, og så komme tilbake for å kjøpe enda mer.

Av: Pia Sabel Bilde: Privat

Martine står utenfor galleriet Berloni, som ligger noen hundre meter unna hektiske Oxford Circus, midt i London. Her stiller hun ut ett av maleriene sine, sammen med blant annet Rachel Whiteread som er tidligere vinner av anerkjente Turner Prize.

– ­Jeg beskriver bildene mine som store og bleke, forteller Martine, og forklarer at grunnen til at mange av bildene hennes er slik – akkurat som om det ligger et slør over maleriene – er at hun ikke ønsker å tvinge en historie eller tolkning på publikum.

Jeg vil at det skal være rom for at publikum skal kunne tolke og lage sine egne historier rundt kunsten min, forteller hun.

Og rom for tolkning er det: På veggen i Berloni-galleriet henger et stort og blekt bilde av en engel, malt i duse farger med tydelige penselstrøk. Over bildet har hun malt et par tykke striper som delvis skjuler motivet, så ja, maleriet kan helt klart tydes på flere måter.

Les også: Hvordan få den gode idéen?

Drømmen om kunstnerlivet

Med militærfarget jakke dekket av malingsflekker, håret i en løs knute og en røyk mellom fingrene, går Martine sammen med meg til en café rett rundt hjørnet fra galleriet.

– Jeg har alltid visst at det var kunstner jeg ville bli, forteller hun, men legger til at det ikke alltid har vært en god drøm – det har også vært en drøm som tidligere i livet virket så uoppnåelig at den gjorde henne deprimert.

– Har du hørt om Golden Nugget?, spør Martine, og forklarer at dette er et essay som beskriver tanken om at dersom man skal bli kunstner, så må man være født kunstner.

Det var sånn også jeg tenkte da jeg var yngre, så derfor trodde jeg ikke at jeg kom til å klare det.

 Heldigvis ga ikke Martine opp drømmen. Etter ungdomskolen begynte hun på Steinerskolen, på billedkunstlinjen, hvor hun fikk utforske mange ulike kunstformer og utfordret seg selv kunstnerisk. Her traff hun også mange likesinnede, støttende kunstnersjeler og etter hvert begynte hun å få tro på seg selv – tro på at hun kunne bli det hun drømte om.

Etter Steinerskolen var jeg sulten på å studere mer kunst og jeg ville ut i verden for å se og oppleve mer, så da begynte jeg å søke på kunstskoler i utlandet, spesielt i Paris og London, forteller hun.

Ikke lenge etter ble Martine innkalt til intervju hos kunstskolen Slade, som er en del av University College London. – Intervjuet husker jeg ingenting av. Jeg var så nervøs!, ler Martine.

Mindre nervøs skulle hun dessverre ikke bli da hun i to uker etterpå måtte gå rundt og vente på svar – svar på om hun hadde kommet inn eller ikke. – Disse to ukene var helt forferdelige! Jeg var livredd for å ikke komme inn..!

Men Martine kom inn, og endte opp med å ta både bachelorgraden og mastergraden sin ved UCL. I løpet av disse årene har mange viktige mennesker fått opp øynene for den talentfulle kunstneren og Martine kan nå leve av å selge kunsten sin.

Den største oppturen jeg har opplevd så langt, var da Saatchi kom på avgangsutstillingen min ved University College London og kjøpte alt. Eller, alt bortsett fra ett bilde, forteller Martine.

Etter dette salget, tok det ikke lange tiden før Saatchi kom tilbake og kjøpte enda mer. Dette er stort, veldig stort, for en kunstner.

Å studere kunst i London

 Det var på kunstskolen Slade – i løpet av de fire årene hun gikk der – at Martine fant det hun kaller sin malerdialog.

– På Slade måtte vi jevnlig vise frem kunsten vår til medelever og lærere slik at arbeidet vårt kunne bli kritisert og diskutert. Det var ikke lov å gi komplimenter, kun kritikk, forteller Martine.

Les også: Hvordan transformere lidenskapen din om til en hobby?

Gjennom denne arbeidsmetoden, vokste og utviklet Martine seg som kunstner. Hun begynte å forstå arbeidene sine, hva hun faktisk hadde laget, hva det kommuniserte og symboliserte, og har siden den tid vært svært opptatt av å ha et bevisst forhold til malerdialogen sin. – Fordi jeg selv har blitt så mye kritisert under studietiden, har jeg nok også blitt en ganske kritisk kunstner. Det er viktig for meg at folk har et bevisst forhold til hva det er de har laget, forteller hun.

Les også: Hvordan booste kreativiteten?

– Det var hardt å studere kunst her i London, men jeg er evig glad for at jeg gjorde det – det har åpnet dørene til et svært viktig kunstmiljø, sier hun.

Dersom man ønsker å bli kunstner, mener Martine at det er svært viktig å huske på at kunstnere nå konkurrerer internasjonalt og at man ikke burde gå glipp av den globaliseringen av kunst som nå finner sted.

Jeg anbefaler alle å studere kunst i utlandet fordi det på denne måten er noe enklere å komme seg inn i det internasjonale kunstmiljøet, og så anbefaler jeg alle å komme seg ut i verden og oppleve mer enn Norge!, sier Martine før hun vender nesa mot studioet sitt i øst-London hvor hun og malerpenselen har en lang arbeidsdag i vente.